Foto: Iver Gjendem/Speider-sport

Frostskader deles inn i overflatisk og dyp forfysning

Skillet mellom de to er viktig å kunne:

• Er huden iskald og blek, men fremdeles myk, har du fått en overflatisk forfrysning.
• Men er huden i tillegg hard å ta på har du fått en dypere forfrysning.

Slik behandler du overflatisk forfrysning

• Har du forfrosset ansiktet, holder du varme håndflater inntil de kalde partiene til smerte og følelse vender tilbake.
• Hender og fingre varmes på magen eller i armhulen.
• Forfryste tær kan ikke varmes med støvler eller sokker på. Ta dem av og stikk beina inn på magen til en venn eller ned i en sovepose.

PASS PÅ: Du skal aldri gni eller massere frostskadet hud.

Slik behandler du en dyp forfrysning

• Gjør det samme måte som ved overflatisk forfrysning. Ikke gni!
• Dype forfrysninger bør behandles på sykehus, så ring 113 og be om hjelp!
• I det minste bør du komme deg i hus. Du kan faktisk gå på en forfrossen fot, men tines den, må du ha transport.

TIPS: Ta med bobleplast! Ambulansepersonell bruker bobleplast til å varme opp nedkjølte personer. Det rulles rundt pasienten og isolerer godt samtidig som det ikke slipper ut luft.

Nå er det jo ikke veldig praktisk å bære på noen meter med bobleplast på vintertur, men er dere en større gruppe på tur og har fast leirsted, kan det være et smart tips å inkludere noen meter bobleplast i det felles førstehjelpsutstyret.

Dette bør du vite om frostskader

Ved en frostskade danner det seg iskrystaller som ødelegger cellene og de små blodårene i huden. Det fører til at blodforsyningen til huden stopper, og det oppstår ofte varige «hvite» flekker i huden. Kinn, nese og ører er spesielt utsatt.

HUSK: Frostskader er ikke livstruende, men har du først forfryst et parti, fører den reduserte blodforsyningen til at du vil forfryser de samme partiene lettere enn før du fikk frostskaden.