Noen mennesker er født som Lars Monsen eller Kristin Harila, de står opp om morgenen og tenker «dette skal jeg gjøre». Og så gjør de det. Så er det oss andre: Vi som står opp om morgenen og tenker «dette skal jeg gjøre» for deretter å gjøre noe helt annet. Vi som drømmer og ønsker, men som på underlig vis og på alle mulige måter ender med ingenting. Vi som utsetter, bekymrer oss, er redde, lar være å planlegge, unngår å prioritere, og på slutten av dagen sitter i sofaen og skroller mens vi erkjenner at det ble med drømmen i dag også. Og drømmen kan være hva som helst: Det kan være å tørre å prate med damer, faktisk kose deg på en scene, søke den jobben du har lyst på, kanskje si til de voksne ungene dine at de får fikse juleribba selv i år, for du skal sykle Afrika på tvers.